Tre

At Ronny ikke hadde utrolig mye ting var ikke akkurat noen overdrivelse, heller en underdrivelse. Det tok kun et par timer å bære ut de få eiendelene, og få dem plassert i Augusts ikke lenger så romslige leilighet. Da denne på langt nær endeløse oppgaven var fullført, nøt de en improvisert frokost/lunsj i Ronnys nye hjem. Det spekulative måltidet bestod av noen brødskiver, en halv ost som August ikke kunne huske å ha kjøpt på noe tidspunkt og et par egg Ronny gjorde et tappert forsøk på å steke.

"Så, hvordan går det med deg, egentlig?" Ronny så opp fra ostestykket han forgjeves prøvde å skive opp. De hadde ikke rukket å utveksle annet enn små vitser og eventuelle bandeord under flytteprosessen, men nå bød endelig sjansen seg. "Hva tenker du på?" August ante at spørsmålet ikke nødvendigvis var ment som et ønske om en standard situasjonsrapport. "Vel," et glis kunne anes på Ronnys vanligvis så nøytrale ansikt. "Jeg tenkte for eksempel på om du har snakket noe med Jess i det siste?" Jess. Jessie. Henne. De nærmeste vennene hadde over tid skjønt at August hadde mer enn vennskapelige interesser av Jessies nærvær, tross hans forsøk på å skjule det. "Har ikke hørt fra henne på en stund, nei." Han prøvde å virke nøytral. Et patetisk forsøk forstod han raskt, da han så Ronnys glis utvide seg. "Herregud, mann, du tar deg sannelig god tid. Jeg er ærlig talt overrasket over at du ikke har mistet interessen enda!" "Interessen?" "Seriøst, det kryr av andre jenter i byen, ikke så verst utseende heller, men du har ikke prøvd deg en gang! Du blir bare sittende å stirre; enten etter henne, eller på henne." Det at hva August hadde trodd var korte og usynlige blikk var blitt så godt observert var vel bare til å forvente; han følte det selv som han hadde null grep om kvinners oppførsel, og enda mindre tanker. "Så hva ville du foreslått?" spurte han i et halvhjertet forsøk på å redde sin siste dråpe ære. Gliset på Ronnys fjes var nå ikke til å ta feil av. "Vel, enten så forteller du henne om følelsene dine, eller så gir du henne opp, og finner deg et nytt sikleobjekt." Klar tale, som vanlig. Det var en av grunnene til at August likte ham. "Eventuelt kan du fortsette å gå rundt med ubesvarte følelser og bli ubegrunnet sjalu hver gang du ser henne snakke med noen andre, slik du har gjort de siste årene," la Ronny spøkefullt til. "Men seriøst, jeg tar ikke helt hva som får deg til å være så vill etter henne." "Har det aldri slått deg at det finnes andre grunner til å like en jente enn om hun har store bryster og fin kropp?" Ronny latet som han tenkte seg om, før han nok en gang lot gliset overta ansiktets få hulrom. "Nope, kompis! Aldri!" August sukket halvalvorlig. "Klart, jeg ser og at Jessie har en fin kropp, men det jeg aller først falt for var personligheten hennes. Helt fra første gangen jeg så henne, som begynner å bli noen år siden, har jeg visst at hun var (og er) hun, ikke sant? Det er ikke lett å forklare, men jeg tenker på henne hele tiden!" August ble alvorligere mens han beskrev sine innerste, mest bortgjemte følelser. "Alt jeg gjør, nesten alle valg jeg tar, kan knyttes opp mot henne på en måte, selv om jeg antagelig er den eneste som ser det. Jeg tolker, og tolker, du kan vel like godt si overtolker, alt hun sier og gjør. Det er nesten til å bli gal av, og..." han stoppet for å klarne tankene, "og bare tanken på at hun kan avslå meg, at jeg aldri skal kunne holde rundt henne... Det holder meg fra å fortelle henne hva jeg føler." August stoppet etter denne sjelevrengningen, og merket at han rødmet, noe han kun gjorde når han sa noe han virkelig mente. "Jøss, kompis, ante ikke at det satt så dypt," Ronny så nesten litt skamfull ut. "Trodde det bare var jenter og gutter fra attenhundretallsromaner som hadde slike følelser." "Vel, de og meg. Det er en skyhøy skuddpremie på oss, hvis du er interessert." August fant igjen sitt mentale fotfeste sammen med smilet, og de lot samtalen ligge, mens de gjorde ferdig sitt spartanske måltid.

Etter frokostlunsjen tok de en liten opprydning av rotet som hadde oppstått under flyttingen. Til Augusts skuffelse fikk CD-samlingen kun en mindre utvidelse på en ti-tolv album. Ronny hadde aldri hatt den samme musikkinteressen, selv om de hadde vært på en og annen konsert sammen. Da alt var på plass spurte Ronny om August ble med ned på det lokale biblioteket, da han hadde en prøve å lese til. Ronny var som August førsteårsstudent, og da slutten av skoleåret nærmet seg ble prøvene fler og stresset maksimert. Ronny studerte til å bli en slags ingeniør som August aldri hadde fått helt taket på. Han hadde alltid hatt gode muligheter for utdanning, og denne "jævla ingeniørgreia" som han ofte kalte det, var for de heldige få som hadde både evner og midler. August på den annen side, studerte psykologi på et vanlig universitet. Menneskesinnet hadde alltid interessert han, og muligheten til å få betalt for å studere det på nært hold samtidig som han kunne kalle seg doktor var rett og slett for god til å takke nei til.

Biblioteket var enda roligere enn vanlig, på denne halvvarme maidagen. Trass trusler om regn, var gatene utenfor halvfulle av mennesker på vei til hva som helst de kunne nyte fullt ut i dette nesten-sommerværet. August og Ronny hadde satt seg ved et bord nær et åpent vindu, Ronny med en oppslått bok om kvantemekanikknoe, mens August studerte omslaget til en diktsamling av en anonym forfatter(-inne). Ronny bladde raskt gjennom boken til han fant siden han tydeligvis hadde lett etter. "Du gidder ikke tilfeldigvis å stille meg noen spørsmål fra denne siden, gjør du vel?" spurte Ronny ironisk. August la fra seg diktsamlingen, og tok imot det overraskende lette verket om kvantemekanikketellerannet. "Okei... Hva er..." Han stoppet allerede før spørsmålet han hadde hatt på leppene fant sin virkelige form, for noen han kjente hadde akkurat entret bibliotekets varme skjød. Noen han kjente, noen han trengte, noen han tenkte på konstant. Henne.