To

August befant seg nok en gang i hagen utenfor boligblokken, men noe hadde forandret seg. Han la ikke merke til hva med en gang, før han snudde seg og så at det ikke var noen boligblokk der. Faktisk var det ikke en eneste blokk i syne, bare grå tåke. Grå tåke og hagen. Han gikk mot treet i sentrum, og merket at avstanden var lengre enn han husket. Det var også noe med selve hagen, stemningen, inntrykket. Noe annerledes og uforklarlig. Da han nærmet seg treet så han at også det var forandret, og da han forstod på hvilken måte, gispet han. Treet som før hadde vært et ganske ordinært, livløst tre, vokste ikke lenger opp av bakken; det vokste ned fra himmelen. De grønne bladene på de øverste, eller de nederste, grenene hang omkring en meter over bakken. August tittet opp, men kunne ikke se roten; treet strakk seg så langt øyet rakk. Han gikk mot det, strakk sakte ut en hånd for å røre ved det, da...

August våknet av at et glass knuste. Det lot til at glasset med vann han så skånsomt hadde beskyttet bare noen timer tidligere hadde måttet gi tapt mot tyngdekraften da det ble revet ned av en utstrakt hånd. Hans utstrakte hånd. Treet i drømmen hadde visst hatt en litt for stor effekt på sinnet hans. Han gryntet og flyttet kroppen til sittende stilling, i samme øyeblikk som han fornøyd konstaterte at det var lørdag, og at han således var fritatt fra studiene for en liten stund. Sakte lot han hånden gli gjennom håret, som i løpet av natten hadde inntatt en mer svett og fettete form, noe det vanligvis gjorde. Han innså at han hadde tilbragt natten, hvor liten den enn hadde vært, på den halvkomfortable sofaen, i stedet for den mye mer fristende sengen, og han ante virkelig ikke hvorfor. For mange sene kvelder, sannsynligvis. Han sjekket meldingene han ikke hadde sjekket natten før fordi de ikke var fra henne, og sukket høyt. I tillegg til to intetsigende meldinger fra to intetsigende venners venner, var det en fra kameraten Ronny. "Stikker innom i morgen tidlig, må snakke." Tatt i betraktning at Ronny var et uhelbredelig a-menneske, og at klokken allerede var (August sjekket den lille klokken på veggen) kvart på ni, kunne han innfinne seg når som helst. Altså ingen tid til å gjøre noe med det fettete håret, men antagelig nok tid til å ta på seg noen rene klær.

Dørklokken ringte mens August var opptatt med å pusse tenner. Ronny gikk alltid opp til leiligheten for å ringe på, av en eller annen mystisk grunn som bare han selv forstod. Med tannbørsten fremdeles i munnen, åpnet August døren. "Schka bae pusche feddig!" sa han halvgretent, og lott Ronny ha ansvaret med å lukke døren, mens han selv trakk seg tilbake til det minimale badet. Da han kom ut hadde Ronny satt seg på sofaen, etter tydeligvis å ha skjøvet et teppe og noen bøker over på den ene av de to sitteputene. Hvordan August hadde kunnet sove der var ubegripelig, også for ham selv.

"Så, hva ville du snakke om?" spurte August, i en litt høfligere tone denne gangen. "Har du kommet for å be om min datters hånd må jeg dessverre skuffe, hun er ikke født enda." "Du er sinnsykt festlig når du er trett," geipet Ronny. "Tro det eller ei, jeg kom for å søke råd." August hevet et øyenbryn. "Åja, ikke tro jeg ikke har lett over alt etter andre potensielle rådgivere," skyndte Ronny seg å si. "Men du er virkelig den eneste jeg kan snakke med om dette," la han ettertenksomt til. Denne nye og mer alvorlige tonen var ny fra Ronnys side, så August satte seg ved siden av ham, en prosess som førte til at tingene som tidligere ble skjøvet over til den ene siden nå havnet på gulvet. "Saken er," begynte Ronny, "jeg har ikke klart å skaffe meg noen jobb enda, og studielånet... Vel, det er virkelig ikke særlig mye, og... Greia er at jeg ikke har råd til å fortsette å bo i leiligheten min. Faktisk har jeg fått beskjed om at jeg har ut neste uke på meg til å pakke sammen sakene mine og stikke. "Ronny så ganske fortvilet ut der han satt, nesten så han ikke møtte Augusts granskende blikk. "Så, hva er mulighetene dine?" August klarte alltid å holde seg rolig i slike situasjoner. Ronny så bort på ham. "Ser stygt ut til at jeg må hjem til foreldrene mine igjen," sukket han. "Er jo bare en time unna. Får vel pendle, tenker jeg." Han sukket igjen. "Grunnen til at jeg kom var egenlig at jeg trenger noen til å hjelpe med selve flytteprosessen. Kjenner ikke for mange folk inne i byen her." August møtte blikket hans. "Så, hva du først kamuflerer som rådgivning viser seg å være et forsøk på å lure meg med på fysisk arbeid, er det slik å forstå?" Ronny nikket. "Vel, hør her," sa August, "Jeg gidder ikke å hjelpe deg med å frakte tingene dine ut i ødemarken, så vi gjør det heller slik: Du flytter inn hit og sover på sofaen, jeg hjelper deg med å bære de letteste tingene opp trappen." Ronny så opp på ham og smilte. "Seriøst?" "Er paven katolikk?" De to guttene brast ut i latter. "Vet du," sa August, "Du har ikke utrolig mye ting, stikker vi hjem til deg nå kan vi ha alle sakene dine her før lunsj!" "Deal!" utbrøt Ronny, og reiste seg fra sofaen.

De snakket muntert sammen på vei ned trappene, ut til Ronnys bil som stod utenfor. Da han skulle til å sette seg inn, kastet August et raskt blikk bort på treet i hagen. Det var riktig vei denne gangen, men han kunne ha sverget på at i et par sekunder var det noe som beveget seg bak bladene...